Ladestasjon

En helg i september 2015

Noen henter krefter foran TV. Andre i en svømmehall. Jeg henter mine i Suldal. Vel tar det tid å komme dit, men i det øyeblikket jeg setter beina på bakken begynner ladingen. Det er mange måter å være en kraftkommune på. 

Fra Gullingen mot Fantatjørn-kjerringa. 

Myrull i solnedgang.

#denfølelsen når man blinker inn i køen for å ta Tau-ferja bare for å oppdage at køen går inn til Badedammen, og klokka er bare ti på halv fire! #endabedrefølelse når man kommer med kvart på fire-ferja som siste bil, slipper ut på halen av første rad, smetter fint inn på neste ferje og er oppe på heia akkurat i tide til å sette inn kjøleskapsvarene med venstre hånd, lage middag med høyre og være klar til solnedgangstur til Gullingen akkurat i tide. Det enkleste hadde selvsagt vært å melde avbud, men det enkleste er ikke alltid det beste.

Annika ledet an opp bakkene i kjent stil, men tok ned tempoet et par hakk da jeg måtte hilse på middagen. Mellom Grønhove og Gullingen tok vi oss til og med tid til å leke litt, helt til vi kom på at solnedgang på fjellet er noe ganske annet enn solnedgang ved havet. Når sola går ned så er den nede.

Solhilsen i solnedgang. 

Hadet solen!

Siste etappe til toppen i reserfart - ikke et minutt for tidlig. Med Nelly dalende ned over Fantatjørn-kjerringa i synsranden var det bare å kjøre på med fotoshoot. Du kan si hva du vil om solnedgang ved havet. Jeg holder en knapp på Gullingen. Vi snakker hurtiglading. 

Gullingpytten. 

Spente på hvor fort det ble mørkt gikk returen rimelig raskt, selv i de bratte partiene. "Jeg tar imot deg jeg om du faller" har liksom ikke den samme troverdigheten når det kommer fra Annika som er bortimot halvparten av meg, men tanken var god og ned kom jeg. 

Annika i farta!

Annika. The sunshine lady. 

Søndagen hang jeg meg med på Suldal kommunes jubileumstur til Kleppsnuten. Kjenner ikke så mange i den gjengen, men de tar meg vel imot. Underlig å være den som kommer inn fra utsiden, men med så kjekke "locals" er det bare gilli! Eldstemann på turen var 83, yngstejente 11 måneder, og de klarte seg superbra begge to. Inspirerende. Kjekt å gå nye plasser, og kjekt å kunne kjøre i følge siste stykket for hvem i holante vet hvor møteplassen Tre ligger? 

Napen. Min store kjærlighet. Jaffal en av dem. 

Minstejenta i følget satt på ryggen til til den turglade Trude, som har detaljer om turen på sin blogg Ekte turglede. Maken til sprek småbarnsmor! 

Hoi hoi hoi, fire multer og Suldal turlag går ned for telling!

Erfjorden.

Utsikt til Napen fra enda en vinkel! Jippi, nerden lenge leve! Turen var mild og snill, praten gikk godt og det er slett ikke skummelt å henge med Suldølen. Vel blåste vi omtrent av på toppen, men pytt. Det er jo bare bonus. 

Absolutt verdt å komme tilbake til. Eneste minuset var hjemturen fra Hålandsosen. Køen av biler som skulle med ferja var formidabel, og det tok meg fem timer å komme til byn. Gleder meg til ny ferje på Jøsenfjorden, og ikke minst til Ryfast! 

Utedo.