Mikrotur ved Mosvatnet

Pytt pytt. 

Når planen er langtur, man går på en smell i leggen på løpetur fredag før sola har våknet og foten dagen derpå ikke er klar for annet enn rusletur er det godt å ha staver og Mosvatnet. Sakte hinkende, med mine kollegers sensasjonshungrige "Åh, har du ramla på sykkelen?!?" med dertil hørende likegyldig skuldertrekk da svaret var "Jeg har bare strukket en sene i leggen på løpetur i morges" ringende i ørene var det god trøst i en rusletur i Suldals alltids like tiltrekkende natur. 

Fanget. 

Atkomsten til vannet er det ingenting å si på etter at hyttebyen mellom Gullinghuset og Veddal har vokst opp. Hytter så store som byhus, med vinduer fra gulv til tak og parkering ved inngangsdøra. Nydelig utsikt til vannet, og jeg gleder meg sammen med beboerne. Det ser riktig så flott ut. 

Frozen blueberry. 

Mikromiljøet er der for alle. Naturen øver på vinter, og jeg håper det kommer is før det kommer snø. Det hadde vært kjekt å kunne gå trygt på vannet til vinteren. 

Isbølger. Men det var helt flatt. 

Naturens eget kunstverk.

Bladfrosk. 

Høstlyng.

Jippi! Her kan jeg svømme og!

Rasken, du skulle vært med, sett og lært. Hunden vi traff på hadde energi for oss alle, han gikk i spinn av glede over å løpe ut og hente pinnen. Eieren gledet seg like mye, han kastet det han var kar for - hunden hadde rullet seg i noe som luktet ille, og han måtte hive så langt ut at den måtte svømme. 

Nå kommer jeg, kan du kaste en gang til?

Trenger ikke håndkle jeg, vel!

Turen trenger ikke alltid gå så langt. Vi slo i hjel halvannen time der i sol og finvær, her er nok å oppleve bare en har øya med seg. Suldal leverer. Alltid. 

Trollskog ved Gullingen. 

Såntno hakke vi i byn!